Kina implementerer omfattende endringer i strukturen i gullmarkedet, et trekk som kan omforme det globale pengesystemet. Disse strategiske initiativene inkluderer utvidelse av gulllagringskapasitet, etablering av nye clearingsystemer og lettelser i importrestriksjonene – alt med sikte på å sementere Kinas rolle som en sentral aktør i den globale gullhandelen og potensielt utfordre den amerikanske dollarens dominans.

Kinas gullpolitikk går utover bare å akkumulere reserver; den representerer en omfattende tilnærming til å omdefinere hvordan gull handles, lagres, prises og brukes i internasjonal handel. Ved å bygge alternative handelsmekanismer og fysisk infrastruktur ser det ut til at Kina utvikler et parallelt system som opererer under andre regler og prioriteringer enn de vestlig dominerte markedene.

Utvidelse av «Hong Kong Gold Hub»

De siste politiske grepene i Hongkong markerer et viktig skritt i Kinas gullstrategi, og gjenspeiler en langsiktig forpliktelse til å utvikle gullmarkedet.

De nye retningslinjene tar sikte på å øke lagringskapasiteten for gullbarrer i Hongkong til 2000 tonn – en betydelig utvidelse som kan romme enorme fysiske gullreserver. Denne kapasiteten er ikke begrenset til innenlandske beholdninger; den antas å være utformet for også å betjene internasjonale aktører som søker alternativer til tradisjonelle vestlige hvelv.

Viktigst av alt, Hongkong oppretter et sentralisert clearingsystem dedikert til gulltransaksjoner. Denne infrastrukturen vil gi den «finansielle rørleggerarbeidet» som er nødvendig for å avvikle avtaler utenfor vestlige systemer, noe som potensielt reduserer avhengigheten av institusjoner som COMEX og London Bullion Market Association (LBMA).

Med denne utviklingen posisjonerer Hongkong seg som et viktig globalt gullhandelssenter, som opererer med infrastruktur uavhengig av vestlige finanssystemer og tilbyr en alternativ vei for nasjoner som ønsker å gjennomføre transaksjoner utenfor konvensjonelle kanaler.

Strategisk vekst av Shanghai Gold Exchange

Siden etableringen i 2002 har Shanghai Gold Exchange (SGE) vokst fra en lokal handelsplattform til en globalt innflytelsesrik institusjon.

I et bemerkelsesverdig skritt åpnet SGE sitt første offshore hvelv i Hongkong i 2023, og utvidet dermed sitt fysiske fotavtrykk utenfor Fastlands-Kina. Samtidig lanserte de to nye gullkontrakter spesielt utviklet for internasjonale investorer – et tydelig signal om Beijings intensjon om å tiltrekke seg større global deltakelse.

Disse nye kontraktene tillater gullhandel denominert i yuan i stedet for dollar, noe som støtter Kinas mål om å internasjonalisere valutaen sin med gull som tillitsanker. Ved å utnytte gullets universelle aksept, søker Kina å øke tilliten til transaksjoner denominert i yuan.

SGEs tilnærming vektlegger fysisk levering av gull, i motsetning til vestlige markeder dominert av papirderivater. Ved å kreve levering for de fleste handler, sikrer børsen at markedet mer nøyaktig gjenspeiler det reelle tilbudet og etterspørselen.

Hvorfor prioriterer Kina gull i sin økonomiske strategi?

Kinas gullpolitikk representerer en koordinert strategi som går langt utover akkumulering av eiendeler, og som adresserer flere økonomiske og geopolitiske mål samtidig.

Gull spiller en dobbel rolle i Beijings strategi: både som et finansielt aktivum og et geopolitisk verktøy. Dette gir Kina en unik blanding av økonomisk sikkerhet og strategisk fleksibilitet i et stadig mer usikkert globalt miljø.

Redusere avhengigheten av dollaren

Kinas nye gullinfrastruktur skaper en mekanisme for å redusere avhengigheten av amerikanske dollar i global handel og finans.

Dette systemet tillater at transaksjoner avgjøres uten bruk av dollar, slik at handelspartnere kan omgå den når det er nødvendig. I dette oppsettet fungerer gull som en nøytral, trygg havn – fri for motpartsrisiko og utenfor kontrollen til noen enkelt nasjon.

Viktigst av alt, systemet tilbyr en sanksjonsbestandig finansiell kanal. Siden vestlige sanksjoner mot Russland i 2022 har mange land erkjent sin sårbarhet innenfor det dollarbaserte systemet og begynt å lete etter alternativer. Kinas gullarkitektur tilbyr nå et praktisk alternativ.

Ved å knytte yuanen til gull gjennom disse mekanismene styrker Beijing tilliten til yuan-baserte transaksjoner uten behov for en formell gullstandard, noe som muliggjør gradvis adopsjon snarere enn forstyrrende sjokk i markedene.

Få innflytelse over råvareprising

Gjennom sin gullpolitikk søker Kina også å styrke sin innflytelse over prisingen av viktige råvarer som er avgjørende for økonomien.

I årevis har Kina vært sårbart for vestlig dominerte prissystemer, spesielt for de enorme mengdene ressurser landet importerer. Ved å utvikle alternativer til COMEX og LBMA, tar Beijing sikte på å få større innflytelse over verdsettelsen.

Vektleggingen av fysisk levering på kinesiske børser muliggjør prisutvikling basert på det reelle gullmarkedet, i motsetning til vestlige børser der papirkontrakter i stor grad overstiger volumet av tilgjengelig gull, noe som ofte forvrenger prisene.

Denne tilnærmingen reduserer eksponeringen for oppfattet «prismanipulasjon», en hyppig bekymring blant kinesiske tjenestemenn og handelsmenn som hevder at papirkontrakter noen ganger brukes til å kunstig sette pristak. Som et resultat får Kina både økonomiske og strategiske fordeler i globale råvaremarkeder.

Integrering med Belt and Road-initiativet

Gull spiller en sentral rolle i Belt and Road Initiative (BRI), Kinas massive infrastrukturutviklingsprogram som ble lansert i 2013.

Den nye gullmarkedsinfrastrukturen gir en pålitelig oppgjørsmekanisme for BRI-partnere som kan være motvillige til å øke eksponeringen mot dollardenominert gjeld eller eiendeler. Ved å tilby gull som et alternativ gjør Kina deltakelse mer attraktiv for nasjoner som ønsker å redusere avhengigheten av det vestlige finanssystemet.

Dette rammeverket tilbyr et alternativ utover dollarbasert finansiering av infrastruktur, samtidig som det styrker de økonomiske båndene mellom Kina og ressursrike land i Afrika, Asia og Latin-Amerika.

Ved å bygge alternative finansielle kanaler styrker Kina sine økonomiske bånd med disse nasjonene, samtidig som det reduserer sin egen avhengighet av vestlige systemer – og styrker dermed sin langsiktige sikkerhet og globale økonomiske innflytelse.

Palladiumprisene falt under onsdagens handel på grunn av en sterkere amerikansk dollar mot de fleste store valutaer, samt bekymringer om svakere etterspørsel etter metaller på grunn av virkningen av tollsatser.

Dette kommer samtidig som svake økonomiske data fortsatte å dukke opp fra Kina forrige uke. August-tallene viste at industriproduksjon, detaljhandelssalg og investeringer i anleggsmidler alle vokste under forventningene. Arbeidsledigheten steg også uventet til 5,3 %.

Disse dataene fulgte svake inflasjonstall fra Kina bare dager tidligere, som bekreftet vedvarende disinflasjonspress i verdens nest største økonomi, noe som vekket ytterligere bekymring for kinesisk etterspørsel.

Separat fortsetter den pågående krigen mellom Russland og Ukraina å kaste en skygge over markedene, spesielt metaller, der Moskva er en av verdens største palladiumprodusenter.

USAs president Donald Trump erkjente i dag at det er vanskelig å få slutt på krigen mellom Russland og Ukraina under nåværende forhold, og la til at han var skuffet over president Vladimir Putin.

I mellomtiden steg den amerikanske dollarindeksen med 0,6 % til 97,8 poeng klokken 15:03 GMT, med en topp på 97,9 og en bunn på 97,2.

I handelen falt palladiumfutures for desember med 1,3 % til 1 236,1 dollar per unse klokken 15:03 GMT.

Bitcoin falt noe onsdag, og fortsatte den nedadgående trenden som startet med en kraftig likvidasjonsbølge tidligere denne uken, mens tradere fortsatte å vurdere forsiktige bemerkninger fra sentralbanksjef Jerome Powell, med forventning om publiseringen av viktige amerikanske inflasjonsdata.

Bitcoin falt sist med 0,2 % til 112 790,5 dollar klokken 02:11 østlig tid (06:11 GMT), og holdt seg dermed nær det laveste nivået på to uker.

Bitcoin holder tapene sine tilbake etter likvidasjonsbølgen ... og forventning om Fed-politikken

Bitcoin hadde falt med nesten 3 % på mandag, etter at posisjoner verdt omtrent 1,5 milliarder dollar ble likvidert i kryptovalutamarkedet på én dag.

Denne bølgen av likvidasjoner var den største siden mars i fjor, og den førte til tvungent salg i derivatmarkedene, noe som forårsaket kraftige tap for Ethereum og andre altcoins.

Nedgangen ble ytterligere forverret av at noen tradere posisjonerte seg i retningsbestemte veddemål gjennom opsjonskontrakter, som drar nytte av kraftig volatilitet, ifølge rapporter.

Denne kollapsen kom bare dager etter at Bitcoin og andre digitale eiendeler først steg etter at Fed kuttet renten med 25 basispunkter forrige uke, i den første pengepolitiske lettelsen på flere måneder.

Men den optimismen varte ikke lenge, ettersom risikoappetitten raskt snudde med den forsiktige tonen Fed inntok angående utsiktene for pengepolitikken.

I talen sin sa sentralbanksjef Jerome Powell at sentralbanken må handle forsiktig når de vurderer ytterligere reduksjoner i lånekostnader. Han erkjente at svakhet i arbeidsmarkedet kan gi rom for ytterligere lettelser, men advarte om at overdrevne kutt kan undergrave fremgangen som er gjort i kampen mot inflasjon.

Oppmerksomheten retter seg nå mot publiseringen av prisindeksen for personlige forbruksutgifter (PCE) i USA, Feds foretrukne mål på inflasjon, som er planlagt til fredag.

Bloomberg: Tether ønsker å hente inn opptil 20 milliarder dollar til en verdi på 500 milliarder dollar

Bloomberg rapporterte tirsdag at Tether, basert i El Salvador og utsteder av USDT stablecoin, er i tidlige samtaler om å hente inn mellom 15 og 20 milliarder dollar gjennom en rettet emisjon, i en avtale som kan verdsette selskapet til rundt 500 milliarder dollar.

Ifølge rapporten vil den foreslåtte avtalen innebære salg av rundt 3 % av selskapets aksjer.

Administrerende direktør Paolo Ardoino sa onsdag at selskapet faktisk vurderer å hente inn kapital fra en gruppe fremtredende investorer.

Oljeprisene steg onsdag etter at en bransjerapport viste en nedgang i amerikanske råoljelagre forrige uke, midt i økende markedsbekymringer over stram forsyning på grunn av eksportforstyrrelser i Kurdistan og Venezuela, samt forsyningsbrudd i Russland.

Brent-råoljefutures steg med 40 cent, eller 0,6 %, til 68,03 dollar per fat innen 1000 GMT, mens amerikansk West Texas Intermediate (WTI) råolje steg med 38 cent, eller 0,6 %, til 63,79 dollar.

Tamas Varga, analytiker hos PVM Oil Associates, sa: «Markedet hadde forventet et tilbudsoverskudd og global lageroppbygging i årets siste kvartal, men oppmerksomheten har nylig flyttet seg tilbake til Øst-Europa og muligheten for nye sanksjoner mot Russland.»

Han la til at forsinkelser i gjenopptakelsen av kurdisk oljeeksport, sammen med Chevrons reduksjon av venezuelanske forsendelser på grunn av problemer med amerikanske tillatelser, hadde bidratt til kortsiktig bullish momentum.

Begge referanseprisene hadde steget med mer enn 1 dollar per fat tirsdag etter at en avtale om å gjenoppta eksporten fra Iraks Kurdistan-region stoppet opp, noe som stanset rørledningsforsendelser som var forventet å nå 230 000 fat per dag til Tyrkia. Strømmen gjennom rørledningen har vært suspendert siden mars 2023.

Andre steder sa USAs president Donald Trump tirsdag at han trodde Ukraina kunne gjenerobre alle territorier okkupert av Russland, et plutselig skifte i retorikken til fordel for Kyiv. Tidligere denne måneden oppfordret Trump-administrasjonen EU-landene til å akselerere arbeidet med å fase ut russisk olje og gass.

Russland står i mellomtiden overfor mangel på visse drivstofftyper, ifølge handelsmenn og distributører, ettersom raffineridriften avtar på grunn av ukrainske droneangrep. Kyiv har trappet opp angrepene på energiinfrastruktur i et forsøk på å redusere Moskvas eksportinntekter.

Irans oljeminister Mohsen Paknejad sa tirsdag at «ingen nye, byrdefulle restriksjoner» vil bli innført på landets oljesalg, og understreket at eksporten til Kina vil fortsette, selv om Teheran og europeiske stormakter sliter med å komme til enighet for å forhindre at FN-sanksjonene gjenopptas denne uken.

Data fra American Petroleum Institute (API) viste at amerikanske lagre av råolje og bensin falt forrige uke, mens destillatlagrene økte, ifølge markedskilder.

Offisielle energidata fra den amerikanske regjeringen kommer senere onsdag. En Reuters-undersøkelse blant åtte analytikere i forkant av publiseringen antydet imidlertid at råolje- og bensinlagrene sannsynligvis økte i uken som sluttet 19. september, mens destillatlagrene var forventet å synke.

På et bredere nivå forbereder det globale oljemarkedet seg på overskudd og svakere etterspørsel. Det internasjonale energibyrået sa i sin siste månedlige rapport at de globale oljeforsyningene vil øke i et raskere tempo i år, og at overskuddet forventes å øke ytterligere innen 2026.